01 February 2018
Hva mener du har vært det viktigste arbeidet dere har gjort i NEW Faces?
- Det viktigste arbeidet gjør vi under skolebesøkene, der vi møter ungdommer med mange spørsmål om fremtiden. Vi opplever at mange av dem er veldig interessert i hvilken type jobber som finnes i våre bedrifter, og hva bedriftene holder på med.
NEW Faces har også bidratt til at flere av oss involverte har fått trening i å presentere, hvordan forenkle og spisse budskap, og ikke minst holde på oppmerksomheten. Noe som gir gevinst til den enkelte og til deres bedrifter.
Hvordan har responsen på skolene vært?
- De fleste skolene har vært interessert i å få besøk, og vi har fått en veldig god mottakelse av rådgivere og lærere. Også de aller fleste elevene er lydhøre og interesserte, mange stiller spørsmål og svarer på spørsmål. Det kan variere veldig mellom klassene på en skole, men jevnt over får vi en svært god mottakelse.
Hva sier du til jenter som tror industrien bare er for gutter?
- Det ligger store muligheter for kvinner i mannsdominerte miljøer, det er lettere å skille seg ut, og menn er generelt veldig hyggelige kollegaer.
For meg har det vært viktig å fortelle at de alle fleste jobbene handler om å jobbe med mennesker, også i vår industri. Vi jobber litt med maskiner, men mest sammen med mennesker for å finne ut hvordan maskinene eller prosessene bør fungere. Jeg har hørt at våre industrier blir valgt bort fordi «man heller vil jobbe med mennesker» - og da må jeg få frem hvordan vi jobber tett hele dagen med friske mennesker.
Hvorfor mener du NEW Faces er et viktig prosjekt?
- NEW Faces bidrar til å profilere industrien og de spennende bedriftene som er tilknyttet Node og Eyde-klyngen. Det er viktig at ungdommene som reiser ut vet om oss slik at vi kan tiltrekke oss dem igjen etter endt utdannelse. Og det er viktig at de ungdommene som er på vei inn i et valg av type utdannelse, får vite litt mer om alle mulighetene som ligger der, spesielt med en teknisk utdannelse. At vi også står der som kvinner og representerer tekniske tunge bedrifter, gjør at vi blir en viktig rollemodell slik at vi kanskje kan øke nedslagsfeltet for rekruttering på sikt. Alle trenger rollemodeller – også kvinner.
Hvilket råd vil du gi videre til Grete som overtar?
- Prøv å få tid til et skolebesøk selv mens du er leder, så tar du pulsen på arbeidet.
Grethe Hindersland, Alcoa
Du går inn som ny leder av NEW Faces og skal få unge jenter til å bli interessert i industrien. Hvordan skal du lokke dem?
- Jeg ønsker og har tro på at jenter og gutter må bruke personlige egenskaper og interesser i valg av yrker. I mange tilfeller virker det som om foreldres valg og påvirkning (tradisjoner) og venners valg blir mer tatt hensyn til enn hva som egentlig er egne interesser og egenskaper. Jeg ønsker å oppfordre både jenter og gutter til å være mer bevisst og gjennomtenkt på seg selv og prøve, selv om det er kjempevanskelig, å se hvor de ønsker å være om noen år. Hvilke verdier som er viktige, hvor de ønsker å bo og hva som motiverer dem. Vi må markedsføre industrien bedre, gjennom å synliggjøre jobbene og presentere dem på en måte som de unge forstår. De må bli fristet av mulighetene industrien gir, både av personlig utvikling, men ikke minst med tanke på hvor viktig eksportindustri er for velferden vi har i dette landet, og ansvaret den enkelte av oss har for å bidra til at vi beholder denne fremover. Motivasjonen for å jobbe må være mer enn «what’s in it for me!».
Hva sier du til jenter som tror industrien bare er for gutter?
- Jeg har ikke møtt så mange jenter som tror industrien er bare for gutter, jeg har møtt både jenter og gutter som vet veldig lite om hva industrien er, og hva som gjøres innenfor porter og gjerder. Mitt ansvar tenker jeg, er å markedsføre viktigheten av industrien for landet, og presentere alle de forskjellige typer jobber som finnes. Generalisert er det nok mange som synes det ser litt skittent og «stort/uoversiktelig» ut, og at det kan virke skremmende, kanskje spesielt på jenter. Det er kanskje ikke så mange industriarbeidere som prater med jentene sine om hvilke muligheter som finnes for dem. Her er det også en mulig informasjon/markedsføringskanal som kan brukes.
Hvorfor mener du NEW Faces er et viktig prosjekt?
- New Faces er viktig for å bidra til å synliggjøre industrien på Sørlandet, samtidig som det er med på å øke kunnskapen om hva vi holder på med. Det er også viktig at vi trigger elevenes nysgjerrighet, og gir dem nøkler til hvor de kan lære enda mer. Det viktigste er å skape nysgjerrighet og vise at vi, som jobber i industrien, er forskjellig og har ulik kunnskap, erfaringer og ikke minst personlighet. Man kan godt like å strikke og samtidig være ingeniør, som et eksempel.
Har du en egen opplevelse av at du som ung tenkte at veien inn til industrien og realfagene ikke var for deg? Følte du forventningen fra omverden om å gå i en annen retning?
- Som ung tenkte jeg ikke på industrien i det hele tatt. Jeg likte realfag fordi de var logiske og jeg kunne lære det, ikke bare huske. Jeg hadde en bror og far som var teknisk interessert, og det synes jeg virket spennende. Når jeg var helt ung på 70- tallet var det nok en forventning om at jeg godt kunne ha vært litt mer jentete, men jeg følte aldri at noen styrte meg.
Nå er det mye snakk om ”jenteleker” og ”gutteleker”. Hva tenker du om at barn fra tidlig alder blir delt inn i disse to kategoriene?
- Det er noe som irriterer meg veldig. Spesielt blir gutter utsatt for det. Jeg har to gutter selv og han ene likte å leke med en type leker, han andre en annen type. I lekebutikker har jeg opplevd mange ganger at mødre spesielt har dradd guttene sine bort fra «jente»-leker og sagt at «de kan ikke være her for det er for jenter». Jeg har ikke opplevd det samme med jenter. Jenter som bygger Lego og hytte i skogen får heller stempelet at de er tøffe. Jeg mener at vi er forskjellige uansett kjønn, og at det er viktig at det enkelte barnet blir sett og opplevd med sin personlighet, og at vi foreldre og omverden lar barn være den de er uavhengig av om de heter Ola eller Kari.
Du jobber som elektrolysesjef i Alcoa. Hvorfor tror du mange kvinner vegrer seg for å bli ledere? Hva kan vi gjøre for å få flere kvinnelige ledere? Når må vi starte oppmuntringen?
- Jeg vet ikke hvorfor kvinner vegrer seg for å bli ledere. Jeg antar at det kan være begrunnet i at de ikke kjenner nok til hva det innebærer, at det er nifst å skulle ta beslutninger på vegne av mange, samt å ha et ansvar utover det en selv påvirker direkte. Min erfaring er at kvinner jeg har møtt både i industrien og i forsvaret gjerne stiller en del større krav til seg selv enn menn i samme posisjoner. Vi er gode til å sammenligne oss med andre og vi ser gjerne på de som er best når vi sammenligner. Vi kunne lært mer av menn og si godt nok! Dette tror jeg, og observerer, er i endring og det gjør meg glad å se unge kvinnelige ledere som har tryggheten, selvtilliten og er fremoverlent til egen karriere. Vi må starte oppmuntringen allerede på barneskolen og vi foreldre må begynne med oss selv. Vi må oppmuntre barna våre til å videreutvikle egenskaper ungene fremviser allerede i tidlig alder. Jeg er blitt fortalt at jeg ofte tok ledelsen i leken som barn. Det var jeg ikke klar over, men etter jeg ble gjort oppmerksom på det, så kan jeg se det fra speideren og lek i gata. Jeg var patruljefører ganske tidlig og fikk positive tilbakemeldinger på det. Mulig det har påvirket meg.
Hva er du aller best på?
- I jobb er det nok at jeg er god til å stille spørsmål og utfordrer organisasjonen på logiske sammenhenger. Dette henger nok også sammen med min erfaring som flymekaniker og gjennom mange års erfaring med Lean. Jeg vil betrakte meg som ganske arbeidssom. Ikke redd for å ta i et tak når det kreves.
Når har du det aller best?
- Tja, det kommer an på. Jeg har det godt på mange måter, men å være sammen med mine to sønner på ferie, det er helt supert. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har det så godt og har fått og tatt imot mange muligheter i livet. I jobbsammenheng blir jeg utrolig glad når vi har løst en utfordring sammen, vi har lært noe og vi har fikset et problem eller flere.
Hva gjør du helst på en fridag?
- Jeg liker veldig godt å trene, bake, strikke, lese en god bok, en topptur er heller ikke å forakte. Jeg må reise innimellom, ellers blir jeg utrolig rastløs.
Hva gjør deg sint, da?
- En av mine store svakheter er at jeg har mye temperament. På jobb blir jeg irritert av slendrian, hjemme blir jeg sint når jeg ser eller leser nyheter omkring voksne menneskers behandling av barn. Det verste jeg vet er mishandling av barn. Det skal vi ikke tåle. Jeg er også forundret til stadighet over hvordan folk kan ta seg til rette på andres bekostning.
Hvilken leveregel lever du etter?
- Hmm.. Pippis leveregel er god. «Det har jeg ikke prøvd så det må jeg vel få til». Eller Aristoteles «den gylne middelvei». Ellers tenker jeg ikke så mye på det. Viktige verdier for meg er toleranse, oppføre meg ordentlig og å bry meg.
Har du et kvinnelig forbilde? I så fall hvem?
-Jeg synes det er en rekke kvinner jeg har mye å lære av. Gro Harlem Brundtland, Marit Breivik, Erna Solberg for å nevne noen.
Hvem er den du søker råd hos når du virkelig trenger et godt råd i livet?
- Monica og Leann - to gode venninner, og søsteren min.